Verset står i Johannes 12, 21, og det er egentlig siste delen av verset det dreier seg om: "Herre, vi vil gjerne se Jesus". For meg har det utviklet seg til å bli et overordnet nyttårsønske, ja et ønske for hele det året som ligger foran og som på by så mye usikkerhet.
I teksten var den noen grekere som gjerne ville se Jesus. Det betyr vel at de var besøkende til Jerusalem fra ett eller annet sted i Hellas. I overført betydning blir begrepet "grekere" i Bibelen brukt om alle ikke-jøder, også omtalt som hedninger. Dette gjelder alle oss. Det gjelder meg. Derfor er det lett å identifisere seg med dem.
Dagen dette skjedde på var den første palmesøndagen. Jesus hadde nettopp ridd inn i Jerusalem på et lånt esel og var blitt hyllet som konge av en stor folkemengde. Kjendisfaktoren kan ha vært en av grunnene til at disse grekerne ønsket å se Jesus, og kanskje snakke med ham. Men de kan ha hatt mange andre grunner.
Grekerne kom til Filip, ev av Jesu disipler, for å få hjelp til å møte Jesus. Også i våre dager er det naturlig at søkende mennesker, og spesielt de som søker Gud gjennom Jesus Kristus, kommer til oss som er hans disipler i dag. Da er vi vel i stand til å veilede dem videre? Til å la dem se Jesus gjennom oss og våre liv.
Filip tok med seg disippelen Andreas for å utføre oppdraget. I tjenesten for Jesus og særlig i oppgaven med å lede andre mennesker til Jesus, er det ofte viktig å ha en partner. Særlig en bønnepartner.
Som grekerne ønsker også jeg å se Jesus. Jeg har sett ham før. Helt fra barndommen har han vært den viktigste i livet mitt. Han har vist seg gjennom Bibelen, gjennom bønnesvar og personlig ledelse. Selv når jeg har vinglet, bommet på målet og rotet til situasjonen, har han alltid vært der. Han er til å stole på fordi han alltid er trofast mot sitt eget ord og sine egne løfter. Ett av løftene lyder slik: "Jeg vil aldri slippe deg og aldri forlate deg."
Jo, jeg har sett glimt av ham. Mer enn glimt, og mange ganger. Men jeg ønsker å se mer. Sant å si har jeg en lang liste over det jeg ønsker å se. Den vil jeg gjerne dele med deg over de nærmeste ukene.
Først og fremst ønsker jeg et dypere innsyn i det vi med litt høytidelige begrep kan kalle forsoningens gåte eller forsoningens rekkevidde. Jeg ønsker rett og slett å få en dypere forståelse av hva det betyr for meg at Jesus døde for meg på et kors, at han døde for mine synder og sto opp igjen til min rettferdiggjørelse. Kjærligheten som ligger bak denne handlingen fra Guds side er så overveldende at vi sikkert aldri kan fatte den fullt ut. I alle fall så lenge vi er her på jorden. Men jeg ønsker i alle fall å se litt mer. Mye mer.
Jeg vet at de første åtte kapitlene i Romerbrevet er velegnet studiemateriale for den som vil øke sin forståelse for frelsens mysterium, for det Jesus har gjort for oss. Skal vi sammen lese disse kapitlene til vi møtes igjen til nye refleksjoner over temaet: "Vi vil gjerne se Jesus"?
Verset står i Johannes 12, 21, og det er egentlig siste delen av verset det dreier seg om: "Herre, vi vil gjerne se Jesus". For meg har det utviklet seg til å bli et overordnet nyttårsønske, ja et ønske for hele det året som ligger foran og som på by så mye usikkerhet.
I teksten var den noen grekere som gjerne ville se Jesus. Det betyr vel at de var besøkende til Jerusalem fra ett eller annet sted i Hellas. I overført betydning blir begrepet "grekere" i Bibelen brukt om alle ikke-jøder, også omtalt som hedninger. Dette gjelder alle oss. Det gjelder meg. Derfor er det lett å identifisere seg med dem.
Dagen dette skjedde på var den første palmesøndagen. Jesus hadde nettopp ridd inn i Jerusalem på et lånt esel og var blitt hyllet som konge av en stor folkemengde. Kjendisfaktoren kan ha vært en av grunnene til at disse grekerne ønsket å se Jesus, og kanskje snakke med ham. Men de kan ha hatt mange andre grunner.
Grekerne kom til Filip, ev av Jesu disipler, for å få hjelp til å møte Jesus. Også i våre dager er det naturlig at søkende mennesker, og spesielt de som søker Gud gjennom Jesus Kristus, kommer til oss som er hans disipler i dag. Da er vi vel i stand til å veilede dem videre? Til å la dem se Jesus gjennom oss og våre liv.
Filip tok med seg disippelen Andreas for å utføre oppdraget. I tjenesten for Jesus og særlig i oppgaven med å lede andre mennesker til Jesus, er det ofte viktig å ha en partner. Særlig en bønnepartner.
Som grekerne ønsker også jeg å se Jesus. Jeg har sett ham før. Helt fra barndommen har han vært den viktigste i livet mitt. Han har vist seg gjennom Bibelen, gjennom bønnesvar og personlig ledelse. Selv når jeg har vinglet, bommet på målet og rotet til situasjonen, har han alltid vært der. Han er til å stole på fordi han alltid er trofast mot sitt eget ord og sine egne løfter. Ett av løftene lyder slik: "Jeg vil aldri slippe deg og aldri forlate deg."
Jo, jeg har sett glimt av ham. Mer enn glimt, og mange ganger. Men jeg ønsker å se mer. Sant å si har jeg en lang liste over det jeg ønsker å se. Den vil jeg gjerne dele med deg over de nærmeste ukene.
Først og fremst ønsker jeg et dypere innsyn i det vi med litt høytidelige begrep kan kalle forsoningens gåte eller forsoningens rekkevidde. Jeg ønsker rett og slett å få en dypere forståelse av hva det betyr for meg at Jesus døde for meg på et kors, at han døde for mine synder og sto opp igjen til min rettferdiggjørelse. Kjærligheten som ligger bak denne handlingen fra Guds side er så overveldende at vi sikkert aldri kan fatte den fullt ut. I alle fall så lenge vi er her på jorden. Men jeg ønsker i alle fall å se litt mer. Mye mer.
Jeg vet at de første åtte kapitlene i Romerbrevet er velegnet studiemateriale for den som vil øke sin forståelse for frelsens mysterium, for det Jesus har gjort for oss. Skal vi sammen lese disse kapitlene til vi møtes igjen til nye refleksjoner over temaet: "Vi vil gjerne se Jesus"?
