Først og fremst tenker jeg på Guds ord, evangeliet. Og da i denne sammenheng særlig juleevangeliet. Høydepunktet i juleevangeliet, slik det er uttrykt i Lukas 2, 1-14, er engelens budskap til gjeterne:

"Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede -en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by"

Julens hovedbudskap er at Gud ble menneske, for vår skyld. Og det skjedde. Det er et historisk faktum som ingen kan endre på eller ta fra oss. Kjærligheten til oss var drivkraften, slik dette er uttrykt i "den lille bibel", Joh. 3, 16:

" For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Når Gud verdsetter oss så høyt, betyr det at hvert enkelt menneske har uendelig stor verdi for ham. Vår verdi fastsettes ikke av hvem vi er, hva vi har utrettet eller hvor fet bankkonto vi kan vise til. Vi er verdifulle fordi Han elsker oss. Hans store julegave er nytt liv. Da er det sannelig dumt å gå glipp av denne gaven ved å nekte å tro.

Bildet over denne betraktningen viser et fredfullt og snøhvitt vinterlandskap. Bildet er tatt ganske lokalt, men for noen år tilbake. Vi vestlendinger vet at snø og jul langt fra er selvfølgelige følgesvenner på våre kanter. "White Christmas" kan være stemningsfullt, men har ingen betydning for den kristne julens egentlige innhold. Lys og glitter spiller heller ingen rolle når det kommer til kjerneverdier. Vakker julemusikk og stemingsfull gudstjeneste er en bonus å få være med på - hver gang. Men selv i gufne fangeleirer, i forbudte husmenigheter og blant mennesker på flukt har stråleglansen fra englekoret over Betlehem lyst opp og tent nytt håp når det julens budskap er blitt lest og delt. Det skjedde virkelig, og konsekvensene ble verdenshistoriens viktigste vendepunkt.

God og velsignet jul!