De nye og strengere smitteverntiltakene blir krevende, spesielt for de som bor alene og de som av ulike grunner må være ekstra forsiktige med sosial kontakt. Samtidig tror vi tiltakene er nødvendige. Og vi er takknemlige for at vi har ansvarlige myndigheter som følger opp og tar vare på oss. Vi bor da også i ett av verdens beste og tryggeste land i forhold til smittevern, helsehjelp og økonomisk sikkerhet. Det skjønner vi når vi har kontakt med medarbeidere innenfor misjon og menighet i andre land. I vårt tilfelle gjelder det for eksempel Bolivia, Mexico og Ukraina. Bare i løpet av de siste dagene har vi hørt flere eksempler på hvilke konsekvenser pandemien har i Bolivia. Og vi har fått eksempler på hvordan kristendomsfiendtlige regimer, for eksempel i Kina, utnytter pandemien til å øke forfølgelsen av de troende.
I forhold til disse eksemplene har vi mye å være takknemlige for. Men også vi kjenner selvsagt på usikkerheten. Og vi blir små i forhold til de sterke kreftene som er i ferd med å filleriste hele verdenssamfunnet akkurat nå. I slike tider blir behovet for ei hand å holde i, ekstra stort. Det er i slike tider vi kjenner på dybden i avslutningsstrofen i Einar Skjæraasens dikt "Du skal itte trø i graset". Den avslutningen lyder slik: "Du er sjøl en liten vek en, du treng sjøl en storebror."
Ja, sannelig. Slik opplevde de det nok også i tidenes morgen. I Bibelens første bok, 1. Mosebok 4, 26 heter det: "Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn." Enos var ifølge bibelteksten Adams og Evas barnebarn. Navnet Enos betyr dødelig eller menneskelig i begrensende forstand. Uten tvil er det en sammenheng mellom erkjennelsen av menneskelig svakhet og behovet for bønn. Vi deler alle Enos sine egenskaper, for å si det slik. Derfor trenger vi også en å be til. En som har sagt: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrdr, og jeg vil gi dere hvile. (Matteus 11,28)
En av de store rikdommene vi har i Norge, er tilgangen på verdens viktigste bok, Bibelen. Den boka inneholder nemlig svar på alle de store og eksistensielle spørsmålene som vi alle før eller senere møter på vår vei. Ny nedstenging betyr kanskje mer ledig tid som skal fylles. Hvorfor ikke bruke noe av den tiden til intensivert bibellesing? Undersøkelser tyder på at selv mange bekjennende kristne aldri har lest hele Bibelen fra perm til perm. Det er sesong for nyttårsforsetter. Hvorfor ikke gjøre dette til ett av dem: Å lese hele Bibelen fra 1. Mosebok til Johannes åpenbaring innen 31. desember 2021? Det vil garantert by på mange interessante opplevelser.
De nye og strengere smitteverntiltakene blir krevende, spesielt for de som bor alene og de som av ulike grunner må være ekstra forsiktige med sosial kontakt. Samtidig tror vi tiltakene er nødvendige. Og vi er takknemlige for at vi har ansvarlige myndigheter som følger opp og tar vare på oss. Vi bor da også i ett av verdens beste og tryggeste land i forhold til smittevern, helsehjelp og økonomisk sikkerhet. Det skjønner vi når vi har kontakt med medarbeidere innenfor misjon og menighet i andre land. I vårt tilfelle gjelder det for eksempel Bolivia, Mexico og Ukraina. Bare i løpet av de siste dagene har vi hørt flere eksempler på hvilke konsekvenser pandemien har i Bolivia. Og vi har fått eksempler på hvordan kristendomsfiendtlige regimer, for eksempel i Kina, utnytter pandemien til å øke forfølgelsen av de troende.
I forhold til disse eksemplene har vi mye å være takknemlige for. Men også vi kjenner selvsagt på usikkerheten. Og vi blir små i forhold til de sterke kreftene som er i ferd med å filleriste hele verdenssamfunnet akkurat nå. I slike tider blir behovet for ei hand å holde i, ekstra stort. Det er i slike tider vi kjenner på dybden i avslutningsstrofen i Einar Skjæraasens dikt "Du skal itte trø i graset". Den avslutningen lyder slik: "Du er sjøl en liten vek en, du treng sjøl en storebror."
Ja, sannelig. Slik opplevde de det nok også i tidenes morgen. I Bibelens første bok, 1. Mosebok 4, 26 heter det: "Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn." Enos var ifølge bibelteksten Adams og Evas barnebarn. Navnet Enos betyr dødelig eller menneskelig i begrensende forstand. Uten tvil er det en sammenheng mellom erkjennelsen av menneskelig svakhet og behovet for bønn. Vi deler alle Enos sine egenskaper, for å si det slik. Derfor trenger vi også en å be til. En som har sagt: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrdr, og jeg vil gi dere hvile. (Matteus 11,28)
En av de store rikdommene vi har i Norge, er tilgangen på verdens viktigste bok, Bibelen. Den boka inneholder nemlig svar på alle de store og eksistensielle spørsmålene som vi alle før eller senere møter på vår vei. Ny nedstenging betyr kanskje mer ledig tid som skal fylles. Hvorfor ikke bruke noe av den tiden til intensivert bibellesing? Undersøkelser tyder på at selv mange bekjennende kristne aldri har lest hele Bibelen fra perm til perm. Det er sesong for nyttårsforsetter. Hvorfor ikke gjøre dette til ett av dem: Å lese hele Bibelen fra 1. Mosebok til Johannes åpenbaring innen 31. desember 2021? Det vil garantert by på mange interessante opplevelser.
